Da vi begynt å tvile på den første totalentreprenøren, satte jeg i gang med å undersøke mulighetene for å sette sammen prosjektet mer på egenhånd. Standardutrustning som 3-stavs parkett og 20×20 «skiferfliser» stod ikke på min ønskeliste selv om entreprenøren mente det var en god løsning. Etter tips av en venninne tok jeg derfor kontakt med et firma i Haugesund med samarbeidspratnere i Latvia. De kunne visst skaffe heltregulv til en fornuftig pris. Dessuten var de bekjente av kjente.
-Gulv til nybygg? På Nesodden? Spurte stemmen i andre enden av røret meg. -Har dere bestemt dere for en entreprenør til å utføre selve oppsettningen av huset, eller kan vi få gi dere en pris på hele den jobben også? Han var ivrig, virkelig på hugget og jeg kunne ikka annet enn å gå med på at han skulle utarbeide et tilbud i løpet av neste døgnet. Han lovet på sin side at det skulle bli et bra tilbud…
Vi var da kommet et halvt år inn i prosessen. Ideene om hvordan huset skulle se ut var begynt å bli endelige. Utførelsesmetodene og materialer bestemt. Dermed kunne jeg sende et han et veldig detaljert og presis tilbudsgrunnlag. Og jeg var blitt dyktigere til å sette betingelser -og prute.
To uker senere satt vi samlet rundt ett bord. Enige om detaljene, klare til å signere. Firmaet, XO-bygg, som til nå har hatt mest prosjekter i og rundt Haugesund, var lysten på flere prosjekter, også i Osloregionen. Deres ydmykhet og iver, men samtidig profesjonelle og faglige dyktitighet gjorde at valget falt på dem som hovedentreprenør og prosjektansvarlige. Selv kunne vi skaffe lokale håndtverkere for grunnarbeider, elektriker, rørlegger og murer. Disse kunne vi velge om vi skulle administrere helt selv, eller om de som prosjektansvarlige skulle organsisere, da mot et påslag på 10 %. Vi følte oss plutselig trygge. I kontroll, men med mulighet for å få den hjelpen vi trengte. Alle tall var nå synlige og best av alt så følte vi at vi hadde fått en byggeleder som var genuint interresert i vårt prosjekt, ikke bare vår lommebok.
Lerkefunkis 