Kategoriarkiv: Elektrisitet

Elektrisk hodepine

Som jeg avsluttet forrige blogginlegg så er det utrolig viktig å være nøyaktig med plasserig av alle elementer og ting som skal inn i huset. Og når jeg skriver nøyaktig, ja, da mener jeg på millimeteren! Fordi hvis vi ikke har definert hver minste lille detalj -fra stikkontakt, bryter, vifte, luftekanal eller lampepunkt med nøyaktige mål, blir vi nedringt med spørsmål om plasseringer eller i verste fall blir det plassert et helt vilkårlig sted – som regel det enkleste og slett ikke sikkert et sted som vil fungere. For å unngå masse ekstraarbeid gjelder det derfor å være tidlig ute med slik detaljering uansett hvor trivelle og uviktige de måtte føles.

En liten hodepine som dukket opp forrige uke har i så måte vært plasseringen av taklampene i 2.etg. Grunnet flatt yttertak ble vi frarådet å bruke dowlights og vi har dermed invistert i Compass box-lamper fra Flos. Disse har en innebygget driver i selve lampen slik at den ikke bygger noe opp under taket. De vil dermed stikke noe ned fra taket, men med den lekre designen disse lampene har synes jeg det bare er fint.

Grunnet flatt yttertak ble vi frarådet å bruke dowlights og vi har dermed ivistert i disse lampene fra Flos som har en innebygd driver i selve lampen.

Grunnet flatt yttertak ble vi frarådet å bruke dowlights og vi har dermed invistert i disse lampene fra Flos som har en innebygd driver i selve lampen.

Lysplan 2. etg med nøye beskrivelser av hvor kassene for Flos-lampene skal plasseres.

Lysplan 2. etg med beskrivelser av hvor kassene for Flos-lampene skal være.

Problemet var imidlertid å få festet dem i taket. Elektrikeren mente den beste måten ville være å lage en boks i taket hvor lampen kan festes i for så å skjære hull i gipsen slik at den legges rundt lampene. På denne måten vil lampene bli trukket noe opp under taket og ikke bygge så mye ned i rommet. Dette var derimot ikke noe elektrikeren ville påta seg, så da gjaldt det å få forklart hvordan dette skulle gjøres for de latviske arbeidsguttene fra Elemthus. Ikke bare enklet når ingen snakker engelsk, men med nøyaktige tegninger og kroppspråk kommer man langt så etter et par runder med litt misforståelser, var kassene for lampene på plass.

Vårt neste prosjekt er å få i havn kassen rundt sisternen med skap og lyslist. Har lett lenge etter en ledlist som kan bygges inn og som flukter med veggen. Fant til slutt fram til en type som heter fra Orbit, Limbik out, som Expo nova leverer. Disse lages etter mål og kan dimmes. Er veldig spent på hvordan dette vil fungere i praksis -vil det gi nok lys?

Plantegning av bad med mål på baderomsmøbler, lys og speil.

Plantegning av bad med mål på baderomsmøbler, lys og speil.

Ledlyslist som flykter med vegg. Planen er å få bygget inn en slik på siden av sisternen på badet.

Ledlyslist som flykter med vegg. Planen er å få bygget inn en slik på siden av sisternen på badet.

Reklamer
Merket med , ,

Varmekabler eller vannbåren varme?

En av de vanskeligste avgjørelsene vi har hatt omkring prosjektet er hvilken type oppvarming vi skal satse på. Snakker vi med en rørlegger anbefaler han vannbåren varme på det sterkeste, mens en elektriker mener det kun er bortkastede penger. Å finne nøytral informasjon eller svar på dette feltet er ikke lett da det er mange faktorer som spiller inn.

Hittil har vi kommet fram til at vannbåren varme vil gi best komfort da det vil gi en veldig jevn varme i gulvene, men det skal veldig høye strømpriser til i lang tid framover før det skal lønne seg økonomisk da systemet per i dag er en kostbar investering. I tillegg er det flere snekkere som ikke vil legge heltre gulv der det er vannbåren varme.  Vi tenker også at med de nye forskriftene (TEK2010) vil huset bli så godt isoloert og ha balansert ventilasjon -noe som også vil gi en god del strømbesparelse i seg selv. I tillegg skal vi ha heltre gulv i omtrent alle rom utenom gang og våtrom, noe som vil gi bedre isoleringsevne enn parkett og lurer da på om vi bare skal legge varmekabler i underetasjen og klare oss med vedovnen i stuen på kalde dager.

Vi tenker også at med de nye forskriftene (TEK2010) vil huset bli så godt isoloert og ha balansert ventilasjon -noe som også vil gi en god del strømbesparelse i seg selv. I tillegg skal vi ha heltre gulv i omtrent alle rom utenom gang og våtrom, noe som vil gi bedre isoleringsevne enn parkett og lurer da på om vi bare skal legge varmekabler i underetasjen og klare oss med vedovnen i stuen på kalde dager.  Kjenner at det ikke er så veldig fristende å punge ut med nesten 200 000 ekstra for å få et luft til vann system eller 250 000 for bergvarme, men mulig vi vil angre på dette neste vinter.

Under har jeg satt inn ett av pristilbudene vi fikk på vannbåren varme fra en rørlegger. Det er jo en del penger men samtidig må en tenke på at strømforbruket går ganske mye ned da denne varmepumpen også kan stå for oppvarming av tappevannet. Ifølge Enova vil vi kunne spare inn anlegget i løpet av 10-12 år, men da er det kanskje også utslitt og må skiftes ut ettersom pumpene bare har en levetid på 12-15 år. Rørene på sin side vil vare lenge.

I dag kom jeg forresten over en blogger som har skrevet om byggeprosessen av deres passivhus i Aftenposten. De var veldig opptatt av bruk av massivtre og vannboren varme. Hun var fullstendig overbevist om at væske-vann varmepumpe og vannboren varme i gulv var det riktige valget, og har fått oss inn i tvilen omkring hva som vil være det rette valget for oss. For å lese mer om dette se blogen hennes http://ragnhildmarie.com

 

 

Pristilbud vannbåren varme

Merket med , , , , , , ,