Huset vårt i septemberutgaven av Bonytt: Himmel og Hav – for et hus

Himmelen speiler seg i store glassflater og utsikten er upåklagelig. Ikke rart familien ga avkall på bylivet for denne boligdrømmen.

Hilde og Espen har vært med på å forme huset som har mange finurlige og praktiske løsninger. Både ute- og innerom er nøye planlagt.

Tekst og styling: Signe Schineller Foto: Filippa Tredal

For snart to år siden flyttet familien på fem inn i det nybygde funkishuset på Nesodden. Her har de bygd bolig i lerk, glass og betong på en naturtomt.
– Vi trives med naturen rett utenfor døren. Da vi bodde i byen, stjal lange arbeidsdager, rushtrafikk og logistikk mye tid. Vi bodde først i en tomannsbolig på Nesodden før vi kjøpte naturtomten et steinkast unna, forteller Hilde Lillejord. Sammen med mannen Espen Rasmussen tegnet hun og planla det nye huset døgnet rundt.
– Vi hadde lenge drømt om å bo i et funkishus. Etter at vi var ferdig med en nøye planlagt skisse, lot vi en arkitekt finpusse på løsningen og foreta viktige beregninger, før vi fikk huset produsert i moduler på en fabrikk i Latvia.

Fem i sofaen. Espen Rasmussen og Hilde Lillejord med barna Fillip, Milla og Matheo i en sofa som rommer mange.

De store vinduene mot naturtomten utenfor visker ut grensen mellom inne og ute.

 

Dermed gikk det raskt. Gravearbeidet startet våren for to år siden. Støpningen var ferdig i mai, og modulene kom på plass i juni. Allerede i desember samme år flyttet familien inn.

Huset er hevet over hustakene foran, og utsikten over Oslofjorden er upåklagelig. Deler av naturtomten står urørt. Kun de mest nød- vendige områdene ble sprengt under byggeprosessen. Gamle furutrær og smidige berg skaper en naturlig atmosfære rett utenfor husets vegger. Store vindusflater slipper inn naturen, himmel og hav. Første etasje inneholder en åpen kjøkken- og stueløsning. Spisestuen er i den ene enden, stuen i den andre. Midt imellom er det et langstrakt kjøkken med en funksjonell arbeidsøy.
– Stuen er hevet noen centimeter over det øvrige gulvet for å gi følelse av å trå inn i et annet rom, sier Hilde. Hun forteller at gjennomgående lys var stikkord i planleggingen.Kun et enkelt rom er adskilt i første etasje, et kombinert gjesterom og kontor med utsikt til naturtomten.

Eget nivå. Stuen er hevet ett trinn over resten av det åpne rommet. Hjørnesofaen fra Hay gir mange sitteplasser.

Hilde liker å sette sammen vaser, skåler og lysestaker i ulike farger og fasonger. Det viktigste er at detaljene skal vise litt personlighet, trenger ikke være det samme alle andre har. Mils og triks, bland farger og fasonger!

Materialer som glass, betong og lerk dominerer fasaden. Innenfor er også stilen stram. Entreen er innholdsrik, gjennomført og praktisk. Gulvet er dekket av store, lysegrå fliser.Trappen er sømløst håndlaget av heltre ask. Rekkverket i herdet glass slipper inn lyset fra de store vinduene i etasjen over. Under trappen skjuler det seg en praktisk oppbevaringsløsning bak dører, som knapt er synlig. –Vi har utnyttet arealet maksimalt. Alle entrémøblene har jeg tegnet selv, og de er produsert av møbelsnekkeren som bygget den solide trappen.

Hilde kjøpte sin første bolig da hun var 20 år. Interiørinteressen var på topp allerede den gangen. – Jeg sparte en hel sommer, og satset alt for å kjøpe sofaen jeg 3 ønsket meg aller mest. I mellomtiden hadde jeg kun en madrass på gulvet. Interiørinteressen og staheten har kommet godt med under innredningen av det nye huset også.
– Vi liker den moderne og lyse, skandinaviske stilen. Flere av møblene er fra de første årene Espen og jeg bodde sammen. Billige løsninger blir man ofte lei av. Vi velger å legge litt ekstra i det vi kjøper, og beholde det lenge, og vi vet at det er en god investering for oss. Under byggeperioden hadde vi shoppestopp, kun det nød- vendigste ble kjøpt inn. Vi har heller bodd oss inn etterpå.

Huset er bygget naturlig inn i terrenget. Store skyvedører på kjøkkenet fører ut til en gjennomført terrasse. Romlige sitteplasser i flere soner er tilrettelagt på terrassen.
– Spisebordet snekret Espen av overskuddsmaterialer, og det er plassert under et overbygg i tre. Her kan måltidene inntas ute selv om det regner, vi har et hus som fungerer i all slags vær.

Midtpunktet. Det mørkegrå kjøkkenet er fra HTH. Kjøkkenøya er plassert midt i rommet mellom stue og spisestue og fungerer som familiens møteplass.

Lur løsning. Sittebenken ved spisebordet består av kjøkkenskuffer og myke puter, noe som gir god oppbevaringsplass. Bordet er i heltre eik fra Habitat, de svartlakkerte Mauren-stolene er fra Arne Jacobsen og er et bruktfunn fra lauritz. com. Kobberlampene er fra Tom Dixon.

Slipper lyset til. Trappen i heltre ask er et skue i entreen. Under trappen er det oppbevaringsrom som er skjult av nærmest usynlige dører. På gulvet er det grå betongfliser fra Canvas.

Familiebadet er flislagt med store fliser. Innredningen er fra HTH, vask og benkeplater er i Corian. Over vasken er det innfelt speil som forsterker lyset fra det avlange vinduet.

Den lange gangen i entreen er luftig med gjennomstrømmende lys fra flere sider. Veggene er dekorert med familiebilder.

Hovodsoverommet er malt i en dus grågrånn farge og har rikelig med skapplass lang den ene langsiden.

Uteliv. Spiseplassen er forbundet med en stor terrasse utenfor, delvis under overbygg slik at plassen kan brukes uansett vær. Bordet er hjemmesnekret.

På tomten er det selvfølgelig plass til en hengekøye. Trivselsfaktoren er høy for store og små.

Prosjekt : inngangsparti

Mens vi har bygget terrasse og trapp på den ene siden av huset tidligere i vår, har området foran inngangspartiet blitt liggende i skyggen. Med flere ulike nivåer og høydeforskjeller, har det vært svært utfordrende å finne gode løsninger og vi har både gruet og gledet oss til å ta fatt på denne oppgaven. Synes et stramt og moderne funkishus skal ha et inngangsparti som kler husstilen, men hvordan integrere det i naturtomt og norske forhold? Og vil det som ser kult ut på et hus i LA egentlig se like stilig ut her?

Med Pinterest som inspirasjonskilde var det bare å starte jakten på gode løsninger og ideer for å finne fram til det vi ville ha. Her var noen av bildene jeg lot meg inspirere mye av og som hjalp meg når vi skulle lage en skisse over uteområdet.

Pinterest er en fantastisk god inspirasjonskilde og er enkel å søke etter bilder under ulike temaer. Her er noen eksemler på hva jeg fant da jeg søkte på «garden» og «modern».

Kan vi få vårt inngangsparti til å bli noe i nærheten av dette? Digger de sorte betongveggene mot den lyse grusen og hvordan de tør å leke med de geometriske formene i betongelementene på bakken.

Det vi visste var at en del støttemurer måtte på plass for å holde tilbake massene, men skulle disse bygges i stein eller støpes i betong? Hvor høye, hvor lange og nøyaktig hvor skulle de plasseres? Dessuten trengte vi en forbedret adkomst til huset. For å løse litt opp i det firkantede huset hadde jeg en ide om å leke litt med de geometriske formene og lage en «flytende» trapp der trinnene var løsrevet fra hverandre. Hvordan få det til i praksis? Og vil det bli fint kombinert med den trappen som ble laget i forbindelse med støpet av sålen, lenge før vi hadde laget en skikkelig plan for uteområdet?

Etter mye fram og tilbake klarte vi å utarbeide denne skissen. Den har imidlertid blitt revidert flere ganger under veis.

Det første vi måtte begynne med var å finne et seriøst firma som hadde god peiling på utendørs betongarbeider. Midt i mai var ikke det verdens enkleste oppgave da de fleste vi kontaktet var opptatt flere måneder framover, men til slutt kom vi i kontakt med et firma via «Mitt Anbud». De hadde gode referanser og hadde de de siste årene spesialisert seg på støpearbeider.

Grøftegraving
Mens mureren gikk i gang med å planlegge byggingen og kjøpe materialer, måtte vi få graveren vår tilbake for å flytte bort masser det det skulle bygges murer og pigge bort noe fjell. På et par timer var halve tomten omgjort til en slagmark, som alt var bombet sønder og sammen. Hat mange ganger lurt litt på om vi vet hva vi driver på med, kan dette bli bra?

Hauger av stein og bratte grøfter fikk det hele til å se mere ut som skyttergraver enn en framtidig hage.

Forskaling
For å ikke bruke så innmari mye forskalingsmaterialer valgte vi å støpe i flere omganger. Vanskelig å si om det har vært økonomisk smart, men det har hjulpet oss til å se om vi trengte å ta noen revurderinger på noen av planene mellom hvert støp. Fordi å lage disse betongelementene i ulik høyde, bredde og lengde har vært litt av et puslespill og det har vært utrolig mange ting å ta hensyn til. Ideen er at vi skal legge grus i sprekkene mellom alle betongdelene, men hvordan vil vi kunne forhindre at det raser ut der det er høydeforskjeller? Hvordan vil det være å gå i en trapp med så stor variasjon på trinnbredden? Hvor høyt, hvor bredt, hvor langt? Dette er bare noen av de tilbakevende utfordringene som har gjort meg litt småstresset -foruten pengene som virkelig renner ut når det handler om betong. Støpearbeider er ikke billig!

Betongen ble levert med betongbil for å få en jevnest mulig farge og kvalitet.

Etter forskalingene ble fylt opp med betong, strøk mureren over toppen flere ganger for å få en helt glatt overflate. Først med en rett planke, deretter med en utjevningsmaskin som glatter ut overfalten og gjør den helt glatt.

For å bryte litt med den veldig firkantede og symetriske fasaden tenkte vi at det ville være spennende å lage trinnene asymetriske. Mellom trinnene skal vi fylle med lys grus/singel.

Med forskalinger borte og massene igjen jevnet litt utover, begynner endelig inngangspartiet å ta form! I forkant er det nå planert ut med leirejord hvor vi skal så plen.

Planen er å veksle mellom betong, singel og plen foran huset. I området bak støttemuren mellom huset og garasjen skal en rad med vintergrønne busker friske opp. Her har vi også lagt ut strøm for å kunne sette opp en utelampe. Vi strides enda om hva som skal legges i oppkjørselen foran huset. Husbonden vil gjerne fortsette med asfalt som det er i veien mellom husene her, men jeg er redd for at det vil oppleves altfor hardt. Synes singel eller grus vil være finere, dog ikke like praktisk. Hva tenker dere?

Det ser ganske rotete og trist ut nå, men jeg håper at det vil se mer helhetlig og fint ut når vi har fått plantet og fylt opp ferdig. Det skal på plass enda et trinn mot garasjen som skal støtte opp et bed inn mot husveggen.

Terrasse til terreng

Det er viktig å få stabilisert og vatret reiseverket før bordene legges for et best mulig resultat.

En av tingene vi likte best med tomten vår var bergknausene med furutrær, blåbærlyng og fine, runde fjellformer dekket med mose. Dette ønsket vi å bevare mest mulig samtidig som vi ville forsøke å la huset gli mest mulig inn i omgivelsene både med form og farge. Derfor valgte vi å sprenge deler av fjellet bort og plassere den ene siden av huset inntil fjellryggen mot syd-øst.

I forlengelsen av terassen fortsetter trappen som følger terrenget ned til inngangspartiet.

Det fineste hadde selvsagt vært å presse husveggen helt inntil fjellet, men for å sette opp en bolig i terreng trenger man plass på begge sider av husveggen. Etter at huset stod ferdig ble denne byggegropen fylt opp med stein og pukk opp til terrengnivå langs hele veggen. Å vente på å få tilbake mosen og blåbærlyngen som en gang hadde grodd her tror jeg ikke hadde vært en god løsning for en  utålmodige sjel som meg, så vi forstod raskt at dette området måtte dekkes med noe for å få det pent igjen. Vi vurderte å legge gress, blomsterbed og betong, men bestemte oss til slutt for å fortsette med terrassebord i lerk og bygge sammen dette området med terrassen ut fra kjøkkenet. På denne måten har vi fått en deilig stor uteplass hele veien ut til det idylliske fjellpartiet bak huset og en tretrapp hele veien ned til inngangspartiet langs husveggen.

Den nye markterrassen forbinder den takterrassen med terrenget utenfor huset. Utrolig deilig å kunne spasere barfot på mykt treverk rundt huset!

Å forme terrassen til terrenget tar litt tid og krever noe presisjon, noe våre supre lokale snekkere fra Nesodden klarte med glans! Og du verden så vakkert å se lerken bukte seg rundt fjellet! En strømkabel er lagt ut under plattingen for montering av lys på området mellom terrassen og fjellknausen.

Trappen ble lengre enn jeg hadde forestilt meg, men er veldig god å gå i og hvert trinn er dypt nok til at man fint kan sette seg ned og ta en «timeout» eller en kopp kaffe om det skulle være ønskelig.

Neste prosjekt blir å fylle på med jord langs trappesiden ut mot fjellet og plante noen bunndekkere som kan holde jorden på plass og myke opp området med grønne blader og blomster.

Vi hadde tenkt at trappen skulle få et repo på midten der terrenget fater ut, men det ble det ikke plass til når vi skulle få den til å ende i hushjørnet.

Trappetrinnene er 35 cm i inntrinn og 14 cm i opptrinn noe som gjør trappen veldig komfortabel å gå i. Trinnene er lyst opp av en utendørslape som er festet på betongveggen midt på trappen.

Ingenting er som å nyte deilige sommerdager på terrassen. Er veldig fornøyd med hvordan den og huset er tilpasset naturtomten.

Den nye utetrappen vår er raskt blitt sommerens mest populære møbel -perfekt å sitte her og kose seg med en fersk bringebærsmoothie!

Trapp på plass

Det føles fantastisk å endelig kunne vandre gjennom huset uten å få fliser i fingre og tær av byggetrappen. Trappen med skap og oppbevaringsplass under har vi tegnet selv.

I snart tre måneder nå har vi ventet på å få trappen mellom første og andre etasje på plass i huset. Denne gangen fikk vi bestilt trappen direkte fra en anerkjent latvisk møbel- og trappemaker, Normunds Majenieks, uten å gå via mellomenn.

Nervøsiteten og spenningen har vært stor etter vår mindre vellykket erfaring med Latvisk arbeidskraft fra i sommer, særlig med tanke på om det ville oppstå noen språklige misforståelser eller om han ville vise seg å være like lite til å stole på som eierene av Elementhus. Heldigvis skulle våre bekymringer vise seg å være totalt grunnløse.

Hardtarbeidende

Fra tidlig og morgenen til sent på kveld jobbet Normunds (til venstre) og hans assistent i fire dager med å få alle detaljer og finjusteringer ferdig. En stor utfordring var å få det 14o kg tunge glasset på plass.

Mandag denne uken kom Normunds og hans assistent kjørende over grensen med hele leveransen. De satte straks i gang med arbeidet da de kom til oss og først torsdag kveld var de ferdige med å sette opp trappen og de andre entrémøblene. Da hadde de hadde arbeidet fra tidlig om morgen til sent på kveld i fire dager bare med å sette sammen og funjustere trappeelementene som han på forhånd hadde laget i Latvia.

Husets hovedpulsåre

Enkelte detaljer var utfordrene å få til ettersom utgangspunktet var ganske så skjevt og unøyaktig.

Å ha håndtverkere arbeidende i huset over lang tid er ikke nødvendigvis det kjekkeste som finnes, men å ha disse to karene  på besøk var virkelig en fryd! Ikke bare fordi han og hans håndtlanger strakk seg langt for å få til det perfekte resultatet, men også fordi de var ekstremt ryddige og hensynsfulle.

Utrolig nok har vi fem fastboende klart å leve livene våre mer eller mindre upåvirket av det som har foregått mellom bena våre mens de bokstavelig talt har arbeidet midt i husets hovedpulsåre. Opp og ned mellom etasjene har vi tråkket mellom verktøy og materialer mens disse to arbeiderene sakte men sikkert har forvandlet inngangspartiet og trapperommet til kanskje den fineste og mest forseggjorte delen av huset!

Ingen masseproduksjon

Ved å sette på dører og dermed lage et lagringsrom under trappen får man utnyttet plassen maksimalt.

For Normunds Majenieks er ikke opptatt av å produsere flest mulig trapper på kortest mulig tid. Hans visjon med arbeidet sitt er at det skal være vel så mye en lidenskap og hobby. Han er ikke ute etter å skaffe massevis av kunder og drive storproduksjon. Hver trapp er et møbel og et kunstverk for han, og Normund gir seg ikke før hver minste detalj er på plass. Å treffe på håndtverkere som driver etter en slik visjon, er veldig inspirerende, og før Norumnds takket for seg, graverte han inn sitt lille emblem på siste trinn i trappen: «NM».

Trappetrinnene er 4 cm massive askebord. Det gir en robust og fullstendig knirkefri trapp.

Trinnene i hvitoljet ask er sømløst limt sammen og fremstår som ett helt element.

I steden for rekkverk har vi brukt herdet glass slik at mest mulig lyst fra vinduene i andre etasje slipper ned i gangen og inngangspartiet.

Normunds liker ikke masseproduksjon og lager helst kun 12-13 trapper i året. Hver og en av dem får hans spesielle signatur inngravert på nederste trappetrinn.

Hvordan lage en smart og velfungerende entre?

En fornuftig og praktisk løst entre lager ikke bare et godt førsteinntrykk av boligen, men vil også kunne gjøre hverdagen enklere og unngå kaos av jakker, sko, luer og votter, eller forsvunnede nøkler.

Derfor er jeg opptatt av en romslig entre med smarte løsninger som både utnytter plassen effektivt og som unngår at barn (og voksne for den del) tråkker inn med skitne sko og slenger fra seg jakker over alt. Å få på plass gode brukssoner og nok oppbevaring i umiddelbar nærhet til ytterdøren er derfor viktig.

Men mye oppbevaring kan også se rotete ut hvis det er mye forskjellige skostativer og kommoder så vi vil forsøke å lage mest mulig innbygde hylle- og skapløsninger. Både for at det ser finere ut men også fordi da er det lettere å utnytte hver centimeter.

Vi har derfor arbeidet en del med å tegne ulike løsninger både under trappen og for resten av gangen.

Denne oppbevaringsløsning under trappen har vi tegnet ut i fra et bilde vi så på nettet (bildet til venstre):

Trapp med oppbevaring under og benk med skuffer langs siden.

Vi synes imidlertid det vil holde at tre trinnene utgjør skuffeseksjonen for at den ikke skal bli for høy.

Har forsøkt å konstruere den slik vi tenker den vil fungere best til våre behov og det er vel så mye som en sittebenk som en «pyntehylle» slik bildet fra nettet viser. Derfor tenker vi at skuffeseksjonen ikke skal være høyere enn tre trappetrinn. Synes likevel det er veldig stilig og ikke minst helhetlig løsning som vil bringe naturen inn i underetasjen hvis vi får laget hele «kledingen» i ask som trappetrinnene og resten av gulvene i husets oppholdsrom skal være.

Vi håper at trappeprodusenten i Latvia vil kunne lage dette uten for mye ekstrakostnader, da vi allerede har bygging av skap under inkludert i totalprisen men dette får vi svar på de nærmeste dagene.

På motsatt side av gangen har vi laget en nisje som er 160 cm i bredden og 60 cm dyp. Denne har vi tenkt skal brukes til oppbearing av sko og jakker. Først hadde jeg tenkt å sette opp skyvedører for å dekke til rotet, men så tenkte jeg at det kan være mulig å bygge en oppbevaringsløsning som vil kunne se stram og fin nok ut til å være synlig. Og som heller ikke trenger å koste mer enn en skyvedørsgarderobe.

En hylleløsning for skooppbevaring for nisjen i gangen. Denne blir 72 cm høy og lar det være 130 cm igjen til å henge jakker over. Mulig det blir litt trangt, men tror det kunne være stilig.

Løsning nr. to hyller for nisjen i gangen. Denne med to hyller i høyden som gir et litt mer luftig uttrykk en den forrige, mne dog litt mindre hyllemeter.

En liten hylle for å legge smårot som nøkler ol med knagger til å henge jakker under for barna rett til venstre for inngangsdøren.