Hus med funky hage

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta – lyder en kjent norsk visesang. Selv om den omhandler et helt annet tema enn det jeg skal skrive om her, så føler jeg likevel at det er velbetegnende for hva vi bedrev store deler av sommeren.

Fordi når en bygger et hus, er det skjelden en får med hage på kjøpet. Det som står igjen av tomt er ofte sprengt og gravd bort, og det ser langt fra idyllisk ut. Og slik var det for oss også. Foruten terassen som kom på plass i vår, var det stort sett gjørme og sprengstein som gjaldt. Ikke særlig barnevennlig og veldig sølete. For å få bukt med dette, var det derfor bare å brette opp armene og tømme lommeboken nok en gang for å få et uteområde det var mulig å ferdes i.

Etter murer og graver fikk gjort seg ferdig på forsommeren (se mitt innlegg om prosessen: https://hillill.wordpress.com/2014/06/19/prosjekt-inngangsparti/), lå det meste tilrette for at vi kunne gå i gang med å anlegge resten av hagen på egenhånd.

Ikke alltid like lett å få utrettet mye arbeid med barna rundt beina, men Milla vill veldig gjerne være med å «ordne» hun også =)

Før vi la grusen, satt vi ned kantlistene og en ugressduk for å forhindre for mye ugress å vokse opp.

Plen, grus og stauder
I vår forrige bolig hadde jeg irritert meg over det slette forarbeidet som var gjort på uteområdene. Plenen var dårlig drenert og  vedlikeholdt. Både ugress og mose hadde derfor blitt et uovervinnelig problem. I tillegg vokste den inn i både bed og grusområder da det ikke var etablert noen fysiske skiller. Dette er ikke alltid like viktig, men på et funkishus synes jeg det er viktig at de stramme linjene gjentas både ute og inne.

Ved å gjøre et grunndig forarbeid håper vi på at hagen vil forbli fin og fri for viltvoksende ugress i en tid framover.

Hemmelige våpen
Et av våre viktigste våpen var å legge kantlister, Everedge, i stål mellom plen og grusområdene. Disse stålkantene finnes i flere ulike høyder og farger, men vi valgte typen Classic i standardstørrelsen på 8 cm høyde. I tillegg la vi ugressduker under grusen der den grenset mot plenen. Listene var enkle å legge, bøye til og kappe. Og selv om resultatet ser nærmest usynlig ut nå, er jeg overbevist om at vi vil være takknemmelige for dem over tid med tanke på hvor lite lukearbeid det vil føre til.

Everedge skiller enkelt mellom plen og grus.

Vi valgte å gå for grus i oppkjørselen i stedenfor asfalt som Espen først ville ha.

Grusmattene fra Veslemona holder ugresset unna samtidig som de holder på plass steinene.

I oppkkjørselen, hvor vi bestemte oss for å legge elvegrus, klinket vi til med grusmatter med ugressduk under grusen vi kjøpte fra Veslemona i Drammen. Disse mattene holder på plass steinen slik at de ikke renner bort i det hellende terrenget.

For å bryte opp de relativt store områdene med grus på baksiden av huset, tenkte jeg det kunne være fint med noen stauder. Hadde sett mange bilder av planter som vokste opp av grus, men aldri helt forstått hvordan det fungerte. Kunne plantene vokse i grus? Eller var det bare strødd grus over bedet? Hvordan ville dette være å holde fritt for ugress? En ide jeg fikk var derfor å plante i avløpsrør som jeg kuttet opp og gravde dypt ned i bakken før vi la grusen rundt. Jeg er veldig spent på om det blir nok jord for plantene, men det vår vi vel erfare etter vinteren.

Betongplattingene fungerer veldig fint både foran og bak huset. Staudene er plantet i avløpsrør før grusen ble fylt inntil.

Etter 220 kvadratmeter ferdigplen og to lastebillass med gruss, kan vi endelig bevege oss sølefritt rundt huset.

Det siste jeg er glad for at vi gjorde er at vi la ferdigplen. Det var en del jobb å få alle rullene utover, men hærlighet så fint det ble – på et blunk! Etter et nasi vanningsregime i to uker, kunne både trampoline og fotballmål settes ut til barnas jubel.

Ja, så her har det foregått litt av hvert denne sommeren. Gleder meg til å kunne nyte tilvoksende hage neste år!

Prosjekt : inngangsparti

Mens vi har bygget terrasse og trapp på den ene siden av huset tidligere i vår, har området foran inngangspartiet blitt liggende i skyggen. Med flere ulike nivåer og høydeforskjeller, har det vært svært utfordrende å finne gode løsninger og vi har både gruet og gledet oss til å ta fatt på denne oppgaven. Synes et stramt og moderne funkishus skal ha et inngangsparti som kler husstilen, men hvordan integrere det i naturtomt og norske forhold? Og vil det som ser kult ut på et hus i LA egentlig se like stilig ut her?

Med Pinterest som inspirasjonskilde var det bare å starte jakten på gode løsninger og ideer for å finne fram til det vi ville ha. Her var noen av bildene jeg lot meg inspirere mye av og som hjalp meg når vi skulle lage en skisse over uteområdet.

Pinterest er en fantastisk god inspirasjonskilde og er enkel å søke etter bilder under ulike temaer. Her er noen eksemler på hva jeg fant da jeg søkte på «garden» og «modern».

Kan vi få vårt inngangsparti til å bli noe i nærheten av dette? Digger de sorte betongveggene mot den lyse grusen og hvordan de tør å leke med de geometriske formene i betongelementene på bakken.

Det vi visste var at en del støttemurer måtte på plass for å holde tilbake massene, men skulle disse bygges i stein eller støpes i betong? Hvor høye, hvor lange og nøyaktig hvor skulle de plasseres? Dessuten trengte vi en forbedret adkomst til huset. For å løse litt opp i det firkantede huset hadde jeg en ide om å leke litt med de geometriske formene og lage en «flytende» trapp der trinnene var løsrevet fra hverandre. Hvordan få det til i praksis? Og vil det bli fint kombinert med den trappen som ble laget i forbindelse med støpet av sålen, lenge før vi hadde laget en skikkelig plan for uteområdet?

Etter mye fram og tilbake klarte vi å utarbeide denne skissen. Den har imidlertid blitt revidert flere ganger under veis.

Det første vi måtte begynne med var å finne et seriøst firma som hadde god peiling på utendørs betongarbeider. Midt i mai var ikke det verdens enkleste oppgave da de fleste vi kontaktet var opptatt flere måneder framover, men til slutt kom vi i kontakt med et firma via «Mitt Anbud». De hadde gode referanser og hadde de de siste årene spesialisert seg på støpearbeider.

Grøftegraving
Mens mureren gikk i gang med å planlegge byggingen og kjøpe materialer, måtte vi få graveren vår tilbake for å flytte bort masser det det skulle bygges murer og pigge bort noe fjell. På et par timer var halve tomten omgjort til en slagmark, som alt var bombet sønder og sammen. Hat mange ganger lurt litt på om vi vet hva vi driver på med, kan dette bli bra?

Hauger av stein og bratte grøfter fikk det hele til å se mere ut som skyttergraver enn en framtidig hage.

Forskaling
For å ikke bruke så innmari mye forskalingsmaterialer valgte vi å støpe i flere omganger. Vanskelig å si om det har vært økonomisk smart, men det har hjulpet oss til å se om vi trengte å ta noen revurderinger på noen av planene mellom hvert støp. Fordi å lage disse betongelementene i ulik høyde, bredde og lengde har vært litt av et puslespill og det har vært utrolig mange ting å ta hensyn til. Ideen er at vi skal legge grus i sprekkene mellom alle betongdelene, men hvordan vil vi kunne forhindre at det raser ut der det er høydeforskjeller? Hvordan vil det være å gå i en trapp med så stor variasjon på trinnbredden? Hvor høyt, hvor bredt, hvor langt? Dette er bare noen av de tilbakevende utfordringene som har gjort meg litt småstresset -foruten pengene som virkelig renner ut når det handler om betong. Støpearbeider er ikke billig!

Betongen ble levert med betongbil for å få en jevnest mulig farge og kvalitet.

Etter forskalingene ble fylt opp med betong, strøk mureren over toppen flere ganger for å få en helt glatt overflate. Først med en rett planke, deretter med en utjevningsmaskin som glatter ut overfalten og gjør den helt glatt.

For å bryte litt med den veldig firkantede og symetriske fasaden tenkte vi at det ville være spennende å lage trinnene asymetriske. Mellom trinnene skal vi fylle med lys grus/singel.

Med forskalinger borte og massene igjen jevnet litt utover, begynner endelig inngangspartiet å ta form! I forkant er det nå planert ut med leirejord hvor vi skal så plen.

Planen er å veksle mellom betong, singel og plen foran huset. I området bak støttemuren mellom huset og garasjen skal en rad med vintergrønne busker friske opp. Her har vi også lagt ut strøm for å kunne sette opp en utelampe. Vi strides enda om hva som skal legges i oppkjørselen foran huset. Husbonden vil gjerne fortsette med asfalt som det er i veien mellom husene her, men jeg er redd for at det vil oppleves altfor hardt. Synes singel eller grus vil være finere, dog ikke like praktisk. Hva tenker dere?

Det ser ganske rotete og trist ut nå, men jeg håper at det vil se mer helhetlig og fint ut når vi har fått plantet og fylt opp ferdig. Det skal på plass enda et trinn mot garasjen som skal støtte opp et bed inn mot husveggen.

Enda mer flisefint

Arbeiderne fra Elementhus er i gang med å flytesparkle de siste gulvene i underetasjen for lage et helt jevn underlag før tregulvet legges i neste uke. Ser egentlig ganske kult ut sånn synes jeg, men det anbefales ikke å kunn bruke flytesparkel som gulvdekk

De siste dagene har håndtverkerne jobbet med fliser. De to badene har fått hver sin stil. Det minste har en kombinasjon av betongfliser (Canvas) på gulvet og mosaikkfliser på veggene, i dusjsonen og rundt toalettet. Vi kan ikke ha betongflisene på hele gulvet på det lille badet. Grunnen er at det ikke anbefales betong rundt toalettet og i dusjen på grunn av syreskader.

På det store badet er det lagt mørke italienske Mutina Déchirer 60 x 60 cm fliser på gulv og på noen av veggene. Disse er kjøpt fra Fagflis i Oslo. Badekaret, som er fra Kaldewei, skal også bygges inn med disse flisene. Vi droppet betongflisene på det store badet fordi de ikke tåler syre, og fordi det var vanskelig å dele opp gulvene med forskjellige flisetyper. Derfor gikk jeg for de mørke i 60 cm størrelse.

Badekar center duo fra Kaldewei er symmetrisk så man kan sitte to personer i det, sluket er i midten. Det går fint opp med 60 cm fliser fordi badekaret er 180 cm langt. En liten inspeksjonsluke lages ved sluket.

På det lille badet har vi hvite mosaikkfliser fra Vitra.

Vi handlet mye av sanitærutstyret på nettsiden VVS-Kupp. Der er det gode priser og de leverer gratis på døra. Kraner og dusjer fra Tapwell.

Vi har brukt mye tid på å planlegge flisleggingen. Flisene må legges inn på tegninger for å få et mønster som både tar hensyn til bredde/lengde i rommet, så vel som dusjvegger og andre elementer som har påvirkning på hvordan flisene skal legges. En ting vi glemte var å beregne hvor kranene skulle komme ut av flisene. Vi plasserte kranene før vi tegnet fliseplanen og har derfor måttet tilpasse oss dette etterpå. Et tips er derfor å lage planer for hvor kranene skal komme etter at man har laget flisetegningene. Da kan man unngå å måtte gå for ad-hoc løsninger for å få unngå at kraner kommer midt i en fliseskjøt. Vel og merke har ikke dette stor betydning om man legger flis i små formater, men på 60 x 60 fliser må man virkelig passe på slike detaljer.

Tegningen vi laget for å vise hvordan vi ønsket flisene i dusjsonen og rundt badekaret på det store badet.

Nå er det gangen og vaskerommet det jobbes mest med. Etter kort frist for levering av fliser til dette området (beskjed om levering kom bare noen dager før fliseleggerne skulle starte arbeidet), måtte vi gå for 50 x 50 cm betongfliser i stedet for de opprinnelige i 60 cm bredde. Ble litt lei meg for dette, men så langt ser de lyse betongflisene veldig bra ut på gulvet. Grunnen til disse korte beskjedene er at det ikke er levert fremdriftsplan av XO-Bygg / Elementhus, noe som gjør det vanskelig for oss å ha oversikt over tidsfristene.

Arbeidene med å legge betongfliser i gangen er godt i gang.

Eller jobbes det også med flytesparkel på de andre gulvene i første etasje. Her skal vi ha heltre (på soverommene og i lekerommet), og gutta på tomten har rettet ut betongunderlaget før gulvet skal legges om forhåpentligvis en ukes tid.

Betongflisene er fra Canvas.