Vi skal ikkje sova bort sumarnatta – lyder en kjent norsk visesang. Selv om den omhandler et helt annet tema enn det jeg skal skrive om her, så føler jeg likevel at det er velbetegnende for hva vi bedrev store deler av sommeren.
Fordi når en bygger et hus, er det skjelden en får med hage på kjøpet. Det som står igjen av tomt er ofte sprengt og gravd bort, og det ser langt fra idyllisk ut. Og slik var det for oss også. Foruten terassen som kom på plass i vår, var det stort sett gjørme og sprengstein som gjaldt. Ikke særlig barnevennlig og veldig sølete. For å få bukt med dette, var det derfor bare å brette opp armene og tømme lommeboken nok en gang for å få et uteområde det var mulig å ferdes i.
Etter murer og graver fikk gjort seg ferdig på forsommeren (se mitt innlegg om prosessen: https://hillill.wordpress.com/2014/06/19/prosjekt-inngangsparti/), lå det meste tilrette for at vi kunne gå i gang med å anlegge resten av hagen på egenhånd.
Ikke alltid like lett å få utrettet mye arbeid med barna rundt beina, men Milla vill veldig gjerne være med å «ordne» hun også =)
Før vi la grusen, satt vi ned kantlistene og en ugressduk for å forhindre for mye ugress å vokse opp.
Plen, grus og stauder
I vår forrige bolig hadde jeg irritert meg over det slette forarbeidet som var gjort på uteområdene. Plenen var dårlig drenert og vedlikeholdt. Både ugress og mose hadde derfor blitt et uovervinnelig problem. I tillegg vokste den inn i både bed og grusområder da det ikke var etablert noen fysiske skiller. Dette er ikke alltid like viktig, men på et funkishus synes jeg det er viktig at de stramme linjene gjentas både ute og inne.
Ved å gjøre et grunndig forarbeid håper vi på at hagen vil forbli fin og fri for viltvoksende ugress i en tid framover.
Hemmelige våpen
Et av våre viktigste våpen var å legge kantlister, Everedge, i stål mellom plen og grusområdene. Disse stålkantene finnes i flere ulike høyder og farger, men vi valgte typen Classic i standardstørrelsen på 8 cm høyde. I tillegg la vi ugressduker under grusen der den grenset mot plenen. Listene var enkle å legge, bøye til og kappe. Og selv om resultatet ser nærmest usynlig ut nå, er jeg overbevist om at vi vil være takknemmelige for dem over tid med tanke på hvor lite lukearbeid det vil føre til.
Everedge skiller enkelt mellom plen og grus.
Vi valgte å gå for grus i oppkjørselen i stedenfor asfalt som Espen først ville ha.
Grusmattene fra Veslemona holder ugresset unna samtidig som de holder på plass steinene.
I oppkkjørselen, hvor vi bestemte oss for å legge elvegrus, klinket vi til med grusmatter med ugressduk under grusen vi kjøpte fra Veslemona i Drammen. Disse mattene holder på plass steinen slik at de ikke renner bort i det hellende terrenget.
For å bryte opp de relativt store områdene med grus på baksiden av huset, tenkte jeg det kunne være fint med noen stauder. Hadde sett mange bilder av planter som vokste opp av grus, men aldri helt forstått hvordan det fungerte. Kunne plantene vokse i grus? Eller var det bare strødd grus over bedet? Hvordan ville dette være å holde fritt for ugress? En ide jeg fikk var derfor å plante i avløpsrør som jeg kuttet opp og gravde dypt ned i bakken før vi la grusen rundt. Jeg er veldig spent på om det blir nok jord for plantene, men det vår vi vel erfare etter vinteren.
Betongplattingene fungerer veldig fint både foran og bak huset. Staudene er plantet i avløpsrør før grusen ble fylt inntil.
Etter 220 kvadratmeter ferdigplen og to lastebillass med gruss, kan vi endelig bevege oss sølefritt rundt huset.
Det siste jeg er glad for at vi gjorde er at vi la ferdigplen. Det var en del jobb å få alle rullene utover, men hærlighet så fint det ble – på et blunk! Etter et nasi vanningsregime i to uker, kunne både trampoline og fotballmål settes ut til barnas jubel.
Ja, så her har det foregått litt av hvert denne sommeren. Gleder meg til å kunne nyte tilvoksende hage neste år!
Lerkefunkis 