Hus med funky hage

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta – lyder en kjent norsk visesang. Selv om den omhandler et helt annet tema enn det jeg skal skrive om her, så føler jeg likevel at det er velbetegnende for hva vi bedrev store deler av sommeren.

Fordi når en bygger et hus, er det skjelden en får med hage på kjøpet. Det som står igjen av tomt er ofte sprengt og gravd bort, og det ser langt fra idyllisk ut. Og slik var det for oss også. Foruten terassen som kom på plass i vår, var det stort sett gjørme og sprengstein som gjaldt. Ikke særlig barnevennlig og veldig sølete. For å få bukt med dette, var det derfor bare å brette opp armene og tømme lommeboken nok en gang for å få et uteområde det var mulig å ferdes i.

Etter murer og graver fikk gjort seg ferdig på forsommeren (se mitt innlegg om prosessen: https://hillill.wordpress.com/2014/06/19/prosjekt-inngangsparti/), lå det meste tilrette for at vi kunne gå i gang med å anlegge resten av hagen på egenhånd.

Ikke alltid like lett å få utrettet mye arbeid med barna rundt beina, men Milla vill veldig gjerne være med å «ordne» hun også =)

Før vi la grusen, satt vi ned kantlistene og en ugressduk for å forhindre for mye ugress å vokse opp.

Plen, grus og stauder
I vår forrige bolig hadde jeg irritert meg over det slette forarbeidet som var gjort på uteområdene. Plenen var dårlig drenert og  vedlikeholdt. Både ugress og mose hadde derfor blitt et uovervinnelig problem. I tillegg vokste den inn i både bed og grusområder da det ikke var etablert noen fysiske skiller. Dette er ikke alltid like viktig, men på et funkishus synes jeg det er viktig at de stramme linjene gjentas både ute og inne.

Ved å gjøre et grunndig forarbeid håper vi på at hagen vil forbli fin og fri for viltvoksende ugress i en tid framover.

Hemmelige våpen
Et av våre viktigste våpen var å legge kantlister, Everedge, i stål mellom plen og grusområdene. Disse stålkantene finnes i flere ulike høyder og farger, men vi valgte typen Classic i standardstørrelsen på 8 cm høyde. I tillegg la vi ugressduker under grusen der den grenset mot plenen. Listene var enkle å legge, bøye til og kappe. Og selv om resultatet ser nærmest usynlig ut nå, er jeg overbevist om at vi vil være takknemmelige for dem over tid med tanke på hvor lite lukearbeid det vil føre til.

Everedge skiller enkelt mellom plen og grus.

Vi valgte å gå for grus i oppkjørselen i stedenfor asfalt som Espen først ville ha.

Grusmattene fra Veslemona holder ugresset unna samtidig som de holder på plass steinene.

I oppkkjørselen, hvor vi bestemte oss for å legge elvegrus, klinket vi til med grusmatter med ugressduk under grusen vi kjøpte fra Veslemona i Drammen. Disse mattene holder på plass steinen slik at de ikke renner bort i det hellende terrenget.

For å bryte opp de relativt store områdene med grus på baksiden av huset, tenkte jeg det kunne være fint med noen stauder. Hadde sett mange bilder av planter som vokste opp av grus, men aldri helt forstått hvordan det fungerte. Kunne plantene vokse i grus? Eller var det bare strødd grus over bedet? Hvordan ville dette være å holde fritt for ugress? En ide jeg fikk var derfor å plante i avløpsrør som jeg kuttet opp og gravde dypt ned i bakken før vi la grusen rundt. Jeg er veldig spent på om det blir nok jord for plantene, men det vår vi vel erfare etter vinteren.

Betongplattingene fungerer veldig fint både foran og bak huset. Staudene er plantet i avløpsrør før grusen ble fylt inntil.

Etter 220 kvadratmeter ferdigplen og to lastebillass med gruss, kan vi endelig bevege oss sølefritt rundt huset.

Det siste jeg er glad for at vi gjorde er at vi la ferdigplen. Det var en del jobb å få alle rullene utover, men hærlighet så fint det ble – på et blunk! Etter et nasi vanningsregime i to uker, kunne både trampoline og fotballmål settes ut til barnas jubel.

Ja, så her har det foregått litt av hvert denne sommeren. Gleder meg til å kunne nyte tilvoksende hage neste år!

Terrasse til terreng

Det er viktig å få stabilisert og vatret reiseverket før bordene legges for et best mulig resultat.

En av tingene vi likte best med tomten vår var bergknausene med furutrær, blåbærlyng og fine, runde fjellformer dekket med mose. Dette ønsket vi å bevare mest mulig samtidig som vi ville forsøke å la huset gli mest mulig inn i omgivelsene både med form og farge. Derfor valgte vi å sprenge deler av fjellet bort og plassere den ene siden av huset inntil fjellryggen mot syd-øst.

I forlengelsen av terassen fortsetter trappen som følger terrenget ned til inngangspartiet.

Det fineste hadde selvsagt vært å presse husveggen helt inntil fjellet, men for å sette opp en bolig i terreng trenger man plass på begge sider av husveggen. Etter at huset stod ferdig ble denne byggegropen fylt opp med stein og pukk opp til terrengnivå langs hele veggen. Å vente på å få tilbake mosen og blåbærlyngen som en gang hadde grodd her tror jeg ikke hadde vært en god løsning for en  utålmodige sjel som meg, så vi forstod raskt at dette området måtte dekkes med noe for å få det pent igjen. Vi vurderte å legge gress, blomsterbed og betong, men bestemte oss til slutt for å fortsette med terrassebord i lerk og bygge sammen dette området med terrassen ut fra kjøkkenet. På denne måten har vi fått en deilig stor uteplass hele veien ut til det idylliske fjellpartiet bak huset og en tretrapp hele veien ned til inngangspartiet langs husveggen.

Den nye markterrassen forbinder den takterrassen med terrenget utenfor huset. Utrolig deilig å kunne spasere barfot på mykt treverk rundt huset!

Å forme terrassen til terrenget tar litt tid og krever noe presisjon, noe våre supre lokale snekkere fra Nesodden klarte med glans! Og du verden så vakkert å se lerken bukte seg rundt fjellet! En strømkabel er lagt ut under plattingen for montering av lys på området mellom terrassen og fjellknausen.

Trappen ble lengre enn jeg hadde forestilt meg, men er veldig god å gå i og hvert trinn er dypt nok til at man fint kan sette seg ned og ta en «timeout» eller en kopp kaffe om det skulle være ønskelig.

Neste prosjekt blir å fylle på med jord langs trappesiden ut mot fjellet og plante noen bunndekkere som kan holde jorden på plass og myke opp området med grønne blader og blomster.

Vi hadde tenkt at trappen skulle få et repo på midten der terrenget fater ut, men det ble det ikke plass til når vi skulle få den til å ende i hushjørnet.

Trappetrinnene er 35 cm i inntrinn og 14 cm i opptrinn noe som gjør trappen veldig komfortabel å gå i. Trinnene er lyst opp av en utendørslape som er festet på betongveggen midt på trappen.

Ingenting er som å nyte deilige sommerdager på terrassen. Er veldig fornøyd med hvordan den og huset er tilpasset naturtomten.

Den nye utetrappen vår er raskt blitt sommerens mest populære møbel -perfekt å sitte her og kose seg med en fersk bringebærsmoothie!