Vi hadde snakket om ideen noen ganger. Lest artikler i de flere av de mange boligmagasinene om par som bygget husdrømmen sin og tenkt at det, det kunne kanskje bli oss en gang. Men så slo vi det fra oss og tenkte at det ble nok for heftig. For mye som kunne gå galt, for dyrt, for slitsomt osv. Men da vi ventet vårt tredje barn og så at det ble behov for større plass enn det vår nårværende to-mannsbolig begynte vi å leke med tanken igjen. Kunne det kanskje vært kjekt å ha et felles prosjekt? Skape noe sammen?
Da vi i tillegg kom over en tomt til salgs på Finn.no, bare noen hundre meter fra der vi nå bor, begynte tanken å virke veldig forlokkende. Det var viktig for oss at vi ikke trengte å bytte miljø da både vi og barna trives så godt i nærmiljøet vårt på Hellvik/Nesodden, så denne tomten var med tanke på beliggenhet perfekt. I tillegg hadde den god utsikt, gode solforhold og mye plass rundt. Vi bestemte oss derfor å legge inn et bud -og etter en liten runde med mekling ble den vår!
Ferdighusforsøk
Først var vi igjennom så og si alle ulike ferdighuseverandører, men det var liksom ingen vi følte fungerte på alle de måtene vi ønsket. Det var utrolig viktig for oss at huset vi skulle bygge nå ville fungere på tomten og at det skulle være praktisk for oss som familie. Det klarte vi ikke å finne hos noen av husprodusentene, til tross for at de fleste husene kunne tegnes om inntil en viss grad.
Besettelsen
Etterhvert sto det mer og mer klart for oss at vi måtte tegne vårt eget hus. Skulle vi bruke en arkitekt eller rett og slett skulle forsøke å tegne dette selv? Inspirasjonen, løsningene og ideene vi hadde fått etter å ha studert alle ferdighusene hadde inspirert oss nok til at valget falt til slutt på det siste.
På trilletur med minstejenten i vognen tok jeg bilder med mobilen der jeg så løsninger som så smarte eller fine ut. Bunken med Interiørmagsiner som vi har spart på i en årrekker ble tatt fram og sider ble revet ut. Det ble nesten som en besettelse. Alt begynte å handle om hus. Planløsninger, fasader, vinduer, gulv, kjøkken, bad, barnerom og garderobeløsninger. Etter noen intense måneder med ideer, skisser og utallige søvnløse netter begynte huset omsider å ta form, ihvertfall på tegningene. Nå gjenstod det bare å finne en entreprenør som ville bygge dette prosjektet for oss….
Totalentreprise
At vi valgte å tegne huset selv følte vi kom ganske naturlig ettersom vi begge har stor interesse for arkitektur samtidig som vi er kreative og opptatt av detaljer. Men å styre hele byggeprossessen selv var vi mer usikre på. De fleste rundt oss mente vi var gale bare å sette i gang med et slikt prosjekt med tre små barn, så vi kom fram til at vi trengte en entrepenør til å ta roret.
Flere av selskapene vi hadde vært i kontakt da vi var på ferdighusjakt, hadde sagt at de også bygget arkitekttegnede hus. Det føltes derfor naturlig å starte med å få pristilbud fra disse. Vår store nybegynnerbommert var imidlertid at vi ikke helt hadde bestemt oss for alle detaljene enda -som hvilken type grunnmur (her er det nemlig mange ulike metoder og muligheter), hvilke fliser, vinduer og andre byggteknoske utførelser som vi ikke hadde tenkt på eller som vi trodde vi kunne ta senere i prosessen.
Disse totalentreprenørene la derfor inn helt ulike materialer og framgangsmåter inn i tilbudene sine, noe som gjorde det helt umulig å sammenlikne prisene nøyaktig. I tillegg følte vi oss svært usikre på om hvilken metode vi faktisk skulle velge og om vi kunne stole på dem som rådgivende part i og med at det ville komme dem økonomisk til gode som utbygger hvis vi gikk for en fordyrende løsning.
Til tross for en noe usikker følelse gikk vi inn i en lang planfase med ett av selskapene. Disse hadde gode skussmål fra bekjente som hadde bygget et ferdighus i nabolaget, men vi forstod ganske raskt at de ved å bygge et hus som ikke var fra katalogene deres, la de inn store «buffere» i prisen for at de ikke skulle tape økonomsik på prosjektet. Vi følte også at de egentlig ville ha oss til å velge mest mulig standardløsninger på gulv, fliser, lister og materialer generelt for å få ferdiggjort byggeprossessen rasket og billigst mulig, dette til tross for at vi ga uttrykk for at slike detaljer var viktige for oss å få på plass når vi skulle bygge vårt eget hus.
Bruddet
Etter et par måneder med samarbeid bestemte vi oss for å bryte med firmaet, heldigvis rett før kontraktinngåelse. Magefølelsen for dem som totaltentreprenør hadde bare blitt dårligere og dårligere, både på grunn av at de ikke ville oppgi detaltjerte priser men også at deholdt underleverandører hemmelig. I tillegg var prisen oppjustert så mange ganger at huset nå var blitt omtrent en million dyrere enn først forespilt.
Og sist, men ikke minst, vi følte at vi ble tvunget til å ta for mange kompromier på løsninger vi ønsket da vi gang etter gang ble møtt med svar som «ja, det kan dere få men det vil koste veldig mye mer enn det dere kan tenke dere å betale». Vi så rett og slett at det kom til å bli for dyrt og for kjedelig.
Tiden var moden for å ta tilbake roret og dermed begynte en ny runde med anbud, bare at nå hentet vi inn del for del. Graver, sprenger, oppmåler, rørlegger, elektriker, snekker og murer. Noen mente vi var gale som ville gjøre dette selv fordi det å finne fagfolk med gode referanser og som er interesserte i oppdraget kan være vanskelig nok i seg selv. Men faktisk så føltes det bra å bruke litt energi på dette. Nå ble vi tvunget til å lære prosesser og ulike metoder, og ikke minst, vi følte oss ikke lenger lurt.
Lerkefunkis 